Å ha ansvar for barns skriveutvikling

Når lærerplanen sier så lite hvilke mål og retningslinjer arbeidet med skriftforming skal ha betyr det at læreren får et stort ansvar men også stor frihet for å velge innenfor de rammene som fins. Læreren må foreta valg. Valg betyr igjen innsikt og kunnskap. Manglende kunnskap fører lett til at det i praksis blir læreverkene som styrer opplæringen. Slik bør det ikke være, lærer bør kunne velge progresjon og innhold for skriftforming ut fra egen faglig innsikt. Forskriftshefter i skriftopplæringen er hensiktsmessig når det går inn som en del av lærerens metodiske opplegg. Dersom en lærer skal være i stand til å tilfredsstille opplæringen i skrift, må han ha kunnskap om:

Forskriftsalfabetene, også tall
Sammenbindingsteknikker
Helling
Arkets plassering
Grep på skriveredskaper
Sittestilling
Barns motoriske utvikling
Skriving av border o.a for å trene opp bevegelighet og skriveflyt
Avspenningsøvelser
Venstrehendthet og hvordan man veileder venstrehendte i skriftutviklingen
Papirkvalitet og materialer
Redskaper
Skriftvurderinger
Skrift tilpasset ulike formål, f.eks dekorativ skrift
Gjerne litt skrifthistoreie

Høytlesing

Høytlesning er viktig og sosialt. Foreldre som leser høyt for barna, øker sannsynligheten for at barna blir glade i å lese senere i livet. Høytlesning er med på å styrke utviklingen av både talespråk og lese- og skriveferdigheter hos barna. Den beste måten å stimulere leselyst hos barn er å lese høyt for dem. Og som lærer er det viktig å finne gode bøker som passer det språklige og utviklingsmessige nivået elevene er på. Det er også nødvendig å gi elevene den førforståelsen de trenger ved å forklare vanskelige ord og begreper i forkant og underveis i lesingen. Elevene selv kan gjerne komme med forslag til hvilken bok man skal lese høyt .. men det er viktig at lærer tar en avgjørelse om boken er velegnet for høytlesing. Om en klasse er vant med at det ofte leses høyt for dem vil de etterhvert selv utvikle en sans for hvilken kvaliteten bøkene skal inneholde.

Å lese skal være gøy og det skal være en kilde til opplevelser, undringer, kunnskap og underholdning.

Hvorfor rim og regler?

Rim og regler er fasinerende og artig. Barn er spesielt opptatt av rim og regler og de elsker å leke med bokstaver og ord. Å leke med bokstaver og ord er med på å gjøre barn mer bevisst på lyder i ord, slik at de skiller mellom ulike lyder i ord. Dette er med på å øke deres oppmerksomhet på lyder i bokstaver og ord. De legger i større grad merke til hvordan bokstaver og ord former seg i munnen. Rim hjelper barn til å legge merke til hvordan strukturen i ord kan være, og det hjelper dem med å forstå at språket har en et innhold og en form. Læremidlet Språksprell er en metodebok for barn mellom 4-6 år da de går i førskoleklubb i barnehage eller har startet i første klasse. Denne boken har som formål å leke og med det igjen stimulere den språklige bevisstheten til et barn. Boken er delt inn i 6 områder hvor da den ene delen har fokus på rim og regler. I rim og regler står formelementer som ende . og bokstavrim, rytmiske strukturer og gjentakelser i sentrum. Lekene i denne boka er også med på å stimulere rim - og rytmeoppfatning hos barna. Det å legge opp til lek og læring gir barna en bedre språklig plattform med like forutsetninger når de tar fatt på skriftspråket i skole.
Har selv en jente på fire år som tøyser med ord hele tiden. Det blir mye latter og artige ordkombinasjoner når hun setter igang. Og du verden hun ler av det som kommer ut av munnen hennes. Hjemme leser vi mye i Den Store Dikt og Regleboka og den anbefales for artige lesestunder med barn.

                            

 

 

Carlsten - testen

Det var den norske pedagogen Carl Thomas Carlsten som utviklet Carlsten-testen. Testen er en samlet betegnelse på lese og skrivetester. Testen er bygd opp som en historie hvor det med jevne mellomrom dukker opp parenteser som inneholder tre ord hvor ett av dem er riktig iforhold til tekstens innhold. Videre skal den som leser teksten sette et strek under det ordet som passer og på den måten vise den leseforståelsen de sitter inne med. Del to av testen er en diktat, den skal gi informasjon om rettskrivingsferdigheter og språkkunnskap. Siste del omfatter egenvurdering av lese- og skriveferdighetene og behov for hjelp og støtte.

Ulike tester finnes for alle trinn i skolen, men felles for dem alle er at de inneholder en leseprøve. Poenget med denne testen er å gi læreren en rask og relevant pekepinn om elevens ferdigheter innenfor lesing og skriving. testen vil også gi en oversikt utover det faglige om det er grunnlag for tilpasset opplæring for eleven. Kort sagt avdekker Carlsten testen leseforståelse, lesehastighet, bokstavkunnskap og ord/setningsdiktat.

 

6 års undersøkelsen

                                       

6 års undersøkelsen er en undersøkelse om 6 åringens språkkunnskaper ved skolestart. Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge hva elevene kan ved skolestart når det gjelder lesing og skriving. Å få være en del av denne undersøkelsen, var utrolig fascinerende. Etter å ha hørt erfaringene mine medelever gjorde seg med sine intervjuer samt egne erfaringer, er jeg utrolig imponert hvor mye en seksåring kan ved skolestart. Er foreldre flinkere nå enn før å bruke tid sammen med sine barn for å øve på bokstaver og øve på lesing? Hva er grunnen til at så mange seksåringer kan skrive navnet sitt, navnet til andre de kjenner eller andre ord? Jeg tror at en av grunnene kan være at i dag er det flere barn som går i barnehagen enn før og barnehagen er dyktig på å stimulere barns språklige utvikling gjennom samtaler, høytlesning og fortellinger. Små barn er ofte motiverte for å lære nye ting og blir alt lagt til rette for dem, begynner de tidlig å vise interesse for skriftspråket og gjør etterligninger av skrift fra det de observerer i miljøet rundt seg. En metode for at barna kan oppdage spennende ting ved språket vårt, er å skrive små tekster til tegningene for deretter ha samtaler rundt den aktuelle tegningen og skriften.

Det er viktig at barnet får språklig tillitt og føler seg trygg i alle situasjoner i de enkelte fag. Det er vår jobb som lærer å skape dette miljøet for den enkelte elev.

Bøker i skolen

Utviklingen av barns ferdigheter når det gjelder teknologi som pc spill, mobiler osv går i et rasende tempo. Barn og ungdom bruker mye tid foran pc`n noe som i mange tilfeller går ut over skolearbeid og fysisk aktivitet. Jeg digger foreldre som setter grenser på hvor mye tid deres barn skal få lov å bruke foran Tv, data og så langt det går også mobilbruk. Høres det strengt ut? Mulig, men jeg mener det trengs da jeg ikke er fan over at dataen skal ta over livet. Lære det ja, men også klare å legge det bort for å finne på andre ting.

I praksis har jeg heldigvis sett at bøker brukes flittig. En dag i uken disponerte klassen biblioteket. Elevene gikk ned dit og bruke rommet for å skape relasjoner til bøker, bare det å ta og se gjennom dem var en viktig del av det å skape glede, motivasjon og leselyst. Hver elev brukte god tid, de fikk byttet bøker, sitte å lese individuelt, høytlesing, ha samtaler om bøker de hadde lest eller ønsket å lese eller de fikk tips om bøker de burde lese av medelever. Jeg ble overrasket og glad over å se hvor engasjerte elevene var både når de skulle finne nye bøker og når de skulle fortelle om en bok de hadde lest. Videre fikk elevene lov å lese i disse bøkene i belønningstimer ( PALS skole) eller når de var ferdige med oppgaver de først var satt til å gjøre. I tillegg brukte lærer tid i spisefriminuttet til å lese høyt til klassen. Utfordringen for lærer er å finne bøker som alle syntes er spennende, vanskelig men den tiden vi var i praksis var det en klasse som tydelig hadde funnet en spennende bok. De spiste og var muse stille under høytlesingen..og etterpå i friminuttet kunne man registrere prat og diskusjoner om boken de hadde hørt lesing fra. En viktig del av en lærers jobb er å skape motivasjon, leselyst og glede slik at barna ønsker å lese. Her gjelder det å være kreativ, ikke bare lese fra bøker men kanskje legge inn f.eks skuespill og musikk slik at elevene får utfolde seg mer praktisk i forhold til en bok eller tekst de har lest. Elevene skal hele tiden tilegne seg ny kunnskap i skolen og det utvikler de også når de møter nye og kanskje uventede situasjoner hvor de praktisk blir satt litt under press. Lesing skal være spennende, lærende og gøy.

Det er lett å mobbe digitalt

I dagens samfunn har vi mange sosiale nettsteder vi kan støtte oss til men det trenger ikke bare være en positivt opplevelse. En undersøkelse Telenor gjorde i 2008 viste at to av tre barn ble mobbet via nett eller mobil. Mange blir mobbet på skolen og da videre når de setter seg via nettet når de kommer hjem. Utviklingen av mobbing på nett har utartet seg veldig de senere år etterhvert som vi har fått kjennskap til sosiale medier som Facebook og Twitter. Her kan det legges ut både bilder og tekst som kan virke støtende eller sårende. Det er lett å lage grupper og fryse ut enkeltpersoner.

Foreldre så vel som skole har et ansvar for å vise nulltolleranse for mobbing både på nett og ellers. Skolen må legge til rette for at kompetansen blandt de ansatte er tilstede for å kunne lykkes med å forebygge de ulike mobbeformene. De må se og forstå hvordan elevene tenker og samarbeider, de har muligheten til å avdekke barn som står utenfor eller de som mobber. De må være forbilder for stopp av mobbing slik at den digitale mobbingen etter skolen blir avgrenset. Nettvettreglene som jeg nevnte i forrige blogginnlegg bør tas opp på et tidlig stadium i skolen..

 

Nettvettregler

Internett er kommet for å bli derfor er det viktige at vi som voksne har en viss kontroll over hva våre barn holder på med på nett. Vi må sørge for at barna opplever nettet som trygt og positivt.               Internett gir barn en super mulighet til å utveksle informasjon, ta til seg ny kunnskap og underholdes. Men de kan også komme ut for seksuell trakasering og overgrep. Ansvaret som voksen er derfor stort for at barna ikke skal oppleve ubehag på nettet. Du som voksen må derfor engasjere deg i hvordan barna bruker internett og lære dem å sette grenser.

Redd barna har kommet med noen råd som voksne kan følge for å skape trygghet rundt nettbruk blandt barn og unge:
http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barn-i-norge/nettvett/nettvettregler

De har også laget nettvettregler som kan være greie å notere seg:

	1. Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing.
	2. Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder.
	3. Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat.
	4. Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver.
	5. Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem   på et offentlig sted.
	6. Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet.
	7. Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett.
	8. Meld fra til politiet om alvorlige saker.

Hva er en blogg?

Blogg er en type nettsted hvor man kan publisere såkaldte blogginnlegg som vanligvis skrives av enkeltpersoner. Det viktigste med blogg er at den er enkel og at det kommer ut på nett.
Å blogge betyr å skrive innlegg og svare på kommentarer som andre har kommentert på et innlegg du har publisert. En blogg skal være et område hvor den som blogger skal kunne uttrykke meninger og der igjen få tilbakemeldinger fra andre bloggere.
Altså bloggeren etablerer en dialog med sin leser. Leseren av bloggen kan kommentere ved å legge igjen navn, e-post, web side og ytre sine meninger om det som er skrevet.

Nedunder legger jeg ved noen punkter som gjør en blogg karakteristisk:

1. En blogg er og bør være hyppig oppdatert
2. Den reflekterer den som skriver sin mening
3. Den er sortert i omvendt kronologisk rekkefølge
4. Ofte er en blogg subjektiv og personlig
5. Blogginnlegg kan kommenterers av andre lesere.

Gode bloggere leser ofte andre blogger, linker til dem og kommenterer dem.

IKT som digital ferdighet

I LK06 kan vi lese hva de grunnleggende ferdighetene i norskfaget skal dekke. En av ferdighetene er å kunne bruke IKT for å mestre nye tekstformer og uttrykk.Allerede etter 2 årstrinn skal elevene lære seg å bruke pc for å skape en tekst. Å bruke pc som verktøy i skolen vil være med på å utvikle elevenes ferdigheter innenfor kommunikasjon og presentasjon. I skolen vil pc være viktig for elevens utvikling, motivasjon, mestringsfølelse og den gir mange muligheter innenfor undervisningformer. At elevene får lære seg å blogge, utvider deres kunnskaper og det kan være en god anledning til å lære elevene hvordan de skal opptre på nettet. Blogg gir muligheter til diskusjoner, samtaler og er en skolevenlig sjanger å bruke til å utveksle meninger. I tillegg vil blogg være et verktøy hvor elevene kan få utviklet sin egen identitet innenfor faget. Ifølge Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er det enkelte ting du som lærer må tenke gjennom før klassen starter med blogging:

• Det må være nok tid til å kunne lese gjennom elevenes blogger.


• Det må være tid til å gi gode tilbakemeldinger til elevene.


• Uten tilbakemeldinger er det kanskje bedre å la være.


• Elevene kommenterer ikke hverandres blogger så mye.


• Hvordan bør elevenes blogger navngis og framstå?


• Skal de ha blogg med fullt navn eller ikke?


• Passer blogging for elever som skriver dårlige tekster?


• Passer blogging for elever som har mange skrivefeil.

Det er ikke sikkert at alle elever bør eksponeres med fullt navn på bloggen.